Gjevlekollen

Med mus i nistepakka og tåke tredd nedover øra.

For liunger flest har Gjevlekollen hatt en noe anonym tilstedeværelse, sammenlignet med andre og mer særpregede topper, som Storsteinsfjell og Hørtekollen.

Men sannheten er at Gjevlekollen med sine 602 meter over havet raver mye høyere enn både Storsteinsfjell (540 m.o.h.) og Hørtekollen (478 m.o.h.).

20150620-014700_toverud.jpg
Hørtekollen sett fra Gjevlekollen. Langt nede ligger Holsfjorden, en arm av Tyrifjorden, med gården Toverud på motsatt side. Bak Toverud ser man først Vestmarka og deretter Nordmarka med de karakteristiske tårnene på Tryvann.

To steder langs veien

Onde tunger vil ha det til at verken Sylling eller Sjåstad er stort mer enn to steder langs veien. Og videre at Sylling er et sted langs riksveien, mens Sjåstad bare er...

Ja, jeg er fra Sylling, og tidene forandrer seg; riksveien forbi Sylling er nå også fylkesvei.

Uansett, mellom Sylling og Sjåstad finner man Gjevlekollen, en ås av store dimensjoner som strekker seg fra den nevnte fylkesveien og om lag 5 kilometer nordvest og inn i Finnemarka.

20150620-014938_blaaner.jpg
Utsikten fra Gjevlekollen er upåklagelig, selv om det i enkelte himmelretninger begynner å bli litt tett vegetasjon.

Alpinanlegg?

På den sørvestlige siden av Gjevlekollen har man et platå som ligger på en høyde fra 400 meter over havet og oppover, med flere mindre tjern og koller, slik som Skjærsvannet og Lurtopp.

20150620-021118_myr.jpg

På nordsiden finner man derimot en voldsom åsside som strekker seg fra toppen på drøyt 600 meter over havet og ned til 200 meter over havet nede i dalføret nedenfor Dammyrdammen.

Denne åsen kunne vel så gjerne ha utgjort det største alpinanlegget her i distriktet, med snø liggende frem til en tidlig pinse i nordhellinga, men det hadde nok kanskje fått naturvernere til å se rødt?

20150620-015303_alpinanlegg.jpg
Gjevlekollen-massivet sett fra nord (flyfoto)

Brannvakthytta

På toppen av Gjevlekollen står en forfallen hytte fra en forsvunnen tid.

I løpet av første halvdel av 1900-tallet ble det bygget et nettverk av brannvakthytter her på østlandet. For at skogbranner skulle bli raskt oppdaget og stedet nøyaktig utpekt måtte tårnene ligge så tett at ethvert brannsted kunne peiles inn fra minst to stasjoner.

I Budstikka kan vi lese om slike stasjoner på blant annet Haveråsen i Vestmarka og på Gyrihaugen på Krokskogen.

20150620-014436_isolator2.jpg

Det ble lagt opp telefonlinje fra brannvakthytta på Gjevlekollen og ned til bygda om lag 3 kilometer og 500 høydemeter lenger ned. Restene av denne telefonledningen er fortsatt synlig i åsen.

20150620-014521_isolator1.jpg

Djevelens kolle

Mitt første møte med Gjevlekollen var en sen vinterkveld på tampen av det forrige årtusenet i lag med to gode turkamerater.

Turen gikk fra Rustanveien på nordsiden av Gjevlekollen og rett opp åsen i nysnø og med hodelykt en sen aften. Gatelys kunne skimtes i det fjerne. Kunne det være Voksenåsen vi så der i retning Tryvann?

Vi skremte opp et par storfugl på vei opp, eller var det de som skremte opp oss? Omsider nådde vi toppen og kunne innlosjerte oss i den gamle brannvakthytta, som allerede da bar preg av tidens tann. Kveldsunderholdningen bestod av flere mus som pilte rundt i isolasjonen som fungerte som erstatning for et tapt vindu.

20150620-014327_gjevlekollen3.jpg

Vi fikk fyr i ovnen og etter en stund begynte det å bli litt varme i det lille rommet. Middagen var fortært og vi satt der rundt det lille bordet, da det rett som det var banket tungt på døra.

Hvem i all verden var det som ville finne på å ta veien opp hit midt på svarteste natta?

Et ørlite sekund for tankene tilbake på det gamle kartet hvor jeg mente å kunne lese at Gjevlekollen faktisk het Djevlekollen (noe jeg for øvrig aldri har klart å etterprøve).

Men så steg en bekjent skautraver fra nede i bygda inn døra. Han hadde sett oss tidligere på kvelden da vi la i vei innover, og utpå kvelden labbet han etter og fulgte sporene våre opp til toppen.

20150619-004930_gjevlekollen1.jpg

Mus og tåke

Det ble tydeligvis liv i musepopulasjonen på Gjevlekollen da det ble fyr på ovnen, og vi kunne høre hvordan det kravlet rundt oss i mørket da vi lå i sengene. Jeg for min del fikk køyesenga, verre var det nok for kameraten på gulvet.

20150620-020228_signatur.jpg
Inskripsjoner på både vegger, tak og køyer vitner om tidligere besøk i den gamle brannvakthytta på Gjevlekollen

Tankene gikk til historien som bestefaren min fortalte meg om da han lå inne i marka som ung sammen med Karsten Edvardsen, senere kjent som zoolog i NRK sammen Per Hafslund:

- Det var så tjukt med mus at vi lå på ryggen og slo oss på brøstet så fort ei mus pilte over brøstkassa, fortalte han meg. Hvorvidt historien holder vann får jeg nok aldri vite.

20150620-014355_koye.jpg

Da jeg stod opp om morgenen og trakk nistepakka opp av sekken innså jeg at det var konkurranse om matfatet på Gjevlekollen. Noen hadde gnagd seg et trill rundt musehull gjennom matpapiret og tatt seg en god jafs av brødskivene. Det ble ikke noe frokost den dagen.

Lysene som vi hadde sett i det fjerne kvelden før var nå borte, og et mildvær med tihørende tåke hadde lagt et lokk over Gjevlekollen.

Det ble ikke noen utsikt å skrive hjem om på den turen.

20150620-021249_steinur.jpg

- Restaurering er vurdert

Statskog, som eier, kunne i vinter fortelle at de så på muligheten for å få gjort noe med den gamle hytta.

- Vi vil jobbe for å øke tilretteleggingen for det enkle friluftslivet i Finnemarka, og Gjevlekollkoia vil være et viktig bidrag i så måte, fortalte Torkel Skoglund i Statskog til Lierposten.

- Vi ønsker primært å etablere et nytt bygg som erstatning for den gamle hytta som er i svært dårlig stand. Restaurering er vurdert, men tilstanden på den gamle hytta er dessverre ikke bra, forklarte Skoglund.

Statskog inviterte med DNT Drammen og Omegn, som var positive til et samarbeid, noe som er avgjørende for om det skal være realistisk å få gjort noe på Gjevlekollen. Hvis man lykkes med å komme fram til en løsning, er 2016 det mest realistiske anslaget for når det nye bygget kan stå klart, opplyste Skoglund til avisen.

20150620-021027_bekk.jpg

Adkomst til Gjevlekollen

Alle veier fører til Rom, men bare noen få fører til Gjevlekollen.

Den enkleste adkomsten til Gjevlekollen, selvfølgelig avhengig av utgangspunktet, er å følge blåmerket sti som starter ved fylkesveien mellom Kanada og Delekant.

20150620-021103_sti.jpg

Velger du den blåmerkede stien er det om lag 4,5 kilometer til toppen, i lett terreng med tidvis noe stigning, da man skal opp til 600 meter over havet.

På veien opp tar stien en liten snarvisitt innom Skjærsvannet.

20150620-014601_skjarsvann.jpg
Følger du den blåmerkede stien vil du passere forbi Skjærsvannet

Starter du turen med sykkel kan du med fordel sykle opp Glitreveien fra Sjåstad. Tar du til høyre i de to første kryssene ender du til slutt opp i nærheten av Lurtopp hvor du kan følge stien inn til Skjærsvannet. Men du er herved advart: Etappen fra Sjåstad og opp til Lurtopp er litt av en klatreetappe på to hjul!

Har du vært på Gjevlekollen? Fortell i kommentarfeltet nedenfor!