Markavett og allemannsretten

Allemannsretten er en del av vår norske kulturarv, en hevdvunnen rettighet i uminnelige tider, lovfestet siden 1957.

Allemannsretten er en fantastisk sak som bygger på det samme rettsprinsippet som hevd. Det vil si at rett kan dannes ved faktisk bruk, når denne har foregått over lang tid.

Fri ferdsel

Her i Norge har vi praktisert fri ferdsel så langt tilbake i tid som noen har fortegnelse over. Lenge før begrepet friluftsliv kom i bruk.

Allemannsretten sier dermed noe om våre forfedre og deres væremåte og tankesett, og mye av vår livsstil i dag er basert på den. Allemannsretten er det rettslige fundamentet for det naturvennlig og lite ressurskrevende friluftslivet.

Friluftsloven, eller mer spesifikt «lov om friluftslivet», omhandler blant annet allemannsretten.

«Allemannspliktene»

Den Norske Turistforening, sammen med flere andre aktører, har laget et sett med huskeregler for hensynsfull oppførsel i naturen. Disse huskereglene går under navnet «allemannspliktene».

  1. Kjenn allemannsretten
    Allemannsretten gir oss rett til hensynsfull ferdsel, opphold og høsting i utmark uavhengig av hvem som er grunneier. Utmark er udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell. Allemannsretten gjelder ikke på innmark, hage, gårdsplasser, hus- og hyttetomter eller industriareal. Innmark er all dyrket jord, altså åker, eng og kulturbeite i aktiv bruk. Du kan likevel ferdes på frossen eller snødekt innmark.
  2. Vis hensyn til natur- og kulturverdier
    Unngå skade på gjenstander eller områder med kulturhistorisk verdi. Kulturminner og kulturmiljøer er viktig for opplevelsen av landskapet og den historiske forståelsen av stedene du besøker. Både arkeologiske kulturminner og byggverk kan være fredet eller verneverdig.
  3. Vis hensyn til andre friluftslivsfolk
    Opptre hensynsfullt ovenfor folk du møter. Oppstår det uenighet om ferdsels- eller oppholdsrett skal alle bidra til å finne gode løsninger. Friluftsloven er skrevet med tanke på at uenighet skal løses i fellesskap.
  4. Vis hensyn til beboer og grunneier sine interesser
    På hytter og boliger nær utmark har folk rett til en privat sone. Hva som vurderes som tilstrekkelig må du selv bedømme i hvert enkelt tilfelle. Terrengets utforming, vegetasjonen, avstand, type aktivitet og lydnivå vil ofte være avgjørende faktorer. Uten grunneiers tillatelse kan du ikke telte nærmere enn 150 m fra bebodd hus eller hytte, med mindre det i kystnære strøk er vedtatt en lokal forskrift som tillater dette.
    Oppfør deg slik at du ikke gjør skade på grunneiers eller andres næringsaktivitet. Pass for eksempel på at du ikke skader gjerder, lukk porter etter deg og unngå skade på skogplantefelt. Du kan tenne bål i vinterhalvåret, men også i sommerhalvåret så lenge du ikke befinner deg i eller nær skogsmark. Det er likevel et generelt forbud under forhold som kan føre til brann, som ved tørke eller sterk vind. Husk å slukke bålet før du drar.
  5. Rydd opp etter deg
    Hovedregelen er at du skal forlate et område i en stand som er hyggelig for andre å komme til, og at alt du bringer med deg ut i naturen også skal tas med deg. Papir kan brennes på bålet, organisk avfall kan gjemmes i naturen, mens plast bør tas med hjem. Det er også en god vane å ta med søppel som andre har lagt fra seg.

Markavett og allemannsretten
Ikke la det se slik ut etter deg når du forlater en plass

Ku kveg storfeKu kveg storfe